Helgelending på juletur til Antarktis

Lokalbanken følger Håkon Skog Erlandsens reise opp på «the seven summits». Han skal altså bestige de høyeste fjelltoppene på hvert av de syv kontinenter. Nå er turen kommet til jordens sydligste kontinent, Antarktis, der målet er å bestige Vinson Massif (4892 moh.). Han har saksofonen på ryggen som alltid, og vil oppdatere alle helgelendinger på vei opp mot toppen med noen små historier fra turen.

25. desember – Reisen starter

Håkon reiser fra Helgeland til Antarktis. Første stopp er i Punta Arenas

28. desember – Punta Arenas

F.v: Thomas Lone og Håkon Skog Erlandsen er i Punta Arenas, hvor han har en pit stop før han flys til Antarktis i et stort transportfly fra Russland. Håkon skriver:


«Det er dag to i Punta Arenas, som da er den sørligste byen før Antarktis. Her har vi ordnet noe utstyr og sjekket alt for funksjon.

I dag leverte vi også bagasjen inn til sending nedover. Etter planen skal vi reise til basen på Antarktis, Union Glacier, kl 07.

Været her endrer seg svært raskt, så om avgangen går etter planen vet vi ikke enda. Men sammen med oss på flyet er det mange internasjonale klatrelegender som også skal bestige samme fjell. Jeg reiser med en klatrekamerat fra Norge som heter Thomas Lone, som jeg klatret Everest sammen med. Formen er helt topp og vi er svært spent.Har akkurat snakket med venner og familie i Norge som sitter å feirer romjulen. Ganske emosjonelt å gå glipp av det, men tror vi går en fin reise i møte!»

30. desember – Union Glacier

Dag 1 på isen. Transportflyet fløy inn til Union Glacier, før ferden går videre med et nytt fly til første base camp 2136 moh.. Håkon melder fra teltet om gode temperaturer på ca -10, og spektakulær utsikt. Snart starter veien opp til Low Camp, som er en 7 km gåtur med sleder på slep langs en isbre.

31. desember – nyttårsfeiring i camp 1?

Etter 9.5 km med sleder og ryggsekk, er Håkon W. Skog Erlandsen og turkamerat Thomas Lone framme ved base camp. Det er fra -10c til -15c og det er svært tørr luft. Solen skinner, og den skinner voldsomt!

– Jeg hadde ikke forutsett at det skulle være så varmt, solen skinner og jeg er helt kokt i ansiktet. Vi er mer eller mindre eksponert for solen 24/7, forteller Håkon.

Alt går etter planen og forholdene har til nå vært bra. Det er riktignok meldt dårlig vær med vind i høyden, så det kan hende nyttårsfeiringen blir i camp 1. Landskapet er helt lamslående. Fra spisse fjell som stikker opp av intet, til snø-ørken som forsvinner i horisonten.

– Jeg føler meg veldig liten her jeg ligger, ca 1200 km unna sydpolen. Omringet av noen av de heftigste klatrerne i verden. Jeg gleder meg til fortsettelsen og jeg tror det blir kul musikk herfra, sier Håkon fra camp 1 på Sydpolen på vei mot Vinson Massif.

Helgelending på juleferie: Lokalbanken følger Håkon W. Skog Erlandsen til toppen av Antarktis: Vinson Massif


1. januar – Nyttårshilsen fra kalde pingviner på Antarktis

Håkon Skog Erlandsen og følget holder fortet på camp 1, og benyttet nyttårsdagen til en klatretur og til akklimatisering på 3250 Moh.

Været er dårlig, men nyttårsfeiring ble det: Satelitt-telefon til familien i Norge, og storslagen middag, nemlig pølser og potetmos.

Erlandsen forteller at han fikk en skarp vodka fra det russiske naboteltet, før alle i leiren samlet seg i midten av campen rundt midnatt med allsang og nedtelling til det nye året. Det ble til og med champagne og kake.

– Som en gjeng frosne pingviner står vi her i -20 og koser oss. Unik opplevelse å være på antarktis på nyttårsaften. Ønsker alle et godt nytt år!

2. januar – En treg start på året

Første nyttårsdag ble en treg start på året for Håkon Skog Erlandsen. Heftig vær hindrer videre retning mot toppen, så første nyttårsdag ble brukt til nok en akklimatiseringstur. Denne gang gikk de over en isbré til et utkikkspunkt på 3100moh. Det er bra for alle å holde kroppen i gang, men været ser dessverre ikke til å være i bedring.

– Det ser ikke ut noen værluke, så vi må derfor prøve å gå videre slik det er, forteller Erlandsen Jazzathlete.

Planen er at andre nyttårsdag skal brukes til å nå siste camp på 3800moh.

– Kroppen kjennes bra og motet er oppe. Vi vet at denne campen er værhard, men skal vi klare dette må vi kjøre på, sier en realistisk optimistisk Håkon William Skog Erlandsen.


F.v: Thomas Lone og Håkon Skog Erlandsen. Håkon reiser med Thomas Lone som er en klatrekamerat fra Norge. Håkon og Thomas klatret Everest sammen tidligere i 2019.


3. januar – Andre dagen i året ble likevel bra:

Været ga en liten åpning så Håkon og turkameraten gikk opp til high camp på 3774 Moh med utsikt over hele Antarktisk og målet for turen Vinson Massif.

Det var en en lang og svært kald tur, men helt nydelig. Her er luften den klareste i verden, og vi ser så langt øyet når. Det er perfekt stemning for å komponere musikk, forteller Erlandsen Jazzathlete.

Temperaturen er – 30 og luften er tørr, og solen skinner 24/7. Dette har resultert i heftig hoste og solbrent ansikt for helgelendingen, men han klager ikke:

– Kroppen kjennes bra, og hoste hadde jeg regnet med. I morgen er det hviledag, så jeg gleder meg til å skrive musikk. Jeg kaller dette en bra start på det nye året, sier Håkon William Skog Erlandsen.

4. januar – Storm og insomnia

Dag 6 på isen skulle være hviledag, men der ble en kjip hviledag i high camp på 3774moh. Værmeldingene var dårlige, men virkeligheten ble langt verre.

– Alle de ulike lagene i camp valgte å holde fortet da vinden tok seg opp over storm styrke, skriver Håkon via satelittelefon kl. 05 i dag.

Dagen har gått til å sikre telt og utstyr fra å bli tatt av vinden, samt å fylle på med næring og planlegge videre aksjoner.

– Jeg ligger i skrivende stund å hakker tenner i soveposen i -50 effektive blå, men så lenge alle lemmer i behold, kan jeg ikke klage. Jeg håper været blir bedre i morgen, og i skrivende stund håper jeg også på litt søvn. Det har vært mange søvnløs netter fordi solen skinner 24 timer i døgnet.


Håkon W. Skog Erlandsen


5. januar – Ingen skam å snu, men fremdeles håp

Dag 7 på isen ble en hard dag i high camp på vei mot det høyeste fjellet på Antarktisk, Vinson Massif.

– Vi har brukt hele dagen i dag til å sikre campen, ved å lage snøvegger og vindisolering. Ingen lett øvense i storm og mange minus, forteller Håkon, som ligger i soveposen å prøver å holde varmen. Utenfor teltduken er det ca -45 effektive kuldegrader.

– Det ligger et lavtrykk over fjellet nå og etter værmeldingen ser det ikke ut til å bedre seg før om 4 dager. Den tiden har vi ikke til rådighet. Toppen virker veldig nær, men også fjern. Psykisk tungt å ligge å vente på at været kanskje gir oss en mulighet. Ellers er formen på topp. Vi krysser fingre for at det åpner seg en luke, sier Håkon.

Lokalbanken krysser fingre og føtter for bedre vær, men husker også fjellvettregel nummer 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu.

6. januar – Det BLE konsert på toppen av Antarktis!

Det har vært et ublidt møte med vær vind; dårlig sikt, vindkast på 40 knop og 32 kalde kuldegrader: Men Jazzathlete Håkon W. Skog Erlandsen nådde enda et mål av de syv toppene: Vinson Massif (4892 moh.) på Antarktisk. – Jeg skal innrømme at jeg var redd i perioder, men nå kan jeg stolt si at jeg nådde toppen av Antarktis. En lang og iskald affære.

Prosjektet er som kjent ikke bare å nå toppene så raskt som Håkon legger opp til, men å spille konsert på toppen.
– I et helsikes vær rigget jeg opp til performance og mine klatrekamerater var så spent. Men dessverre i -55 effektive, kan vi ikke kalle den en konsert i alle fall. Et lite pip er det næreste jeg kom, før jeg pakket ned for å unngå frostskader på fingrene, sier Håkon.

– Jeg har i alle fall fått en øvre grense på det jeg driver med. Jeg er uansett stolt av å komme opp i disse omgivelsene.

Det var ikke alle som kom opp. 21 andre klatrere så seg nødt til å snu før toppen, deriblant Conrad Anker. Conrad Anker er en amerikansk fjellklatrer og forfatter som var teamleder for North Face klatreteam i 26 år fram til 2018.
– Vårt følge var de eneste som kom opp, så nå ligger jeg stolt, iskald og værfast på 3774 moh. Jeg håper på en luke slik at vi kommer oss ned på base camp, melder Håkon via satellittelefon.

Toppen er nådd, men turen er på langt nær over. Og reisen hjem kan også bli vanskelig:
– Det er fortsatt svært vanskelig å komme seg tilbake til sivilisasjon, da vår rute tilbake til sør-amerika er steng på grunn av storm. Men jeg er glad likevel, sier Håkon og lover å komme med oppdatering i morgen.



8. januar – Film og snacks i teltet 2100 moh.

Vår værfaste helgelending Håkon Skog Erlandsen har endelig kommet seg ned til base camp på 2100 moh., og omgivelser som er mye tryggere. Det ligger et lavtrykk over hele den vestlige delen av Antarktis, og lavt skydekke. De venter på å kunne fly til Union Glacier, hovedbasen på denne siden av Antarktis, men foreløpig må de bli der de er.

– Det er mye bedre temperatur her i base camp, og vi kan kose oss med bare -15c om natten. Da i kombinasjon med snacks og film er dette rene luksusen, oppsummerer Håkon William Skog Erlandsen.

Hvis været letter ytterligere og det blir mulig å hente følget over til hovedbasen, er flyturen fra Antarktisk fremdeles langt unna, fordi flytrafikken fra Chile ikke er mulig.

– Men dette er normalt på dette kontinentet, så vi smører oss med tålmodighet og håper på at været letter. Det er flott å være her uansett, sier Håkon William Skog Erlandsen mens han momser snacks.

Lokalbanken kommer med oppdatert informasjon fra Pingvin-land når Antarktisk-eventyret kan avsluttes. Med dette har Håkon Skog Erlandsen besteget fem av syv topper i sin «Seven Summits Challenge». Aconcagua i Sør-Amerika (6961 moh), Vinson Massif i Antarktisk (4892 moh), Kilimanjaro i Afrika (5895 moh), Denali i Nord-Amerika (6194 moh) og Mount Everest i Asia (8848 moh). Elbrus har han prøvd seg på, men måtte snu, og dermed gjenstår Elbrus i Europa (5642 moh) og Carsteinsz Pyramid (Puncak Jaya) i Australia New Guinea (4884 moh).

10. januar – Værproblemer, frostskader og vakker musikk

Dag 11 og 12 på isen og Håkon William Skog Erlandsen med følge er fortsatt værfast i base camp, fordi det er umulig å hente dem ut med fly. Sesongen har vært unormal i forhold til lavtrykk over kontinenter, noe som gjør logistikken vanskelig. Flere team kommer ned fra de høye campene, og har samme utfordring.

– Svært mange har frostskader på grunn av lave temperaturer og høy vind. Ingen ser ut til å må amputere, men de behandles fortløpende, forteller Håkon Jazzathlete.

Det er meldt litt bedre vær i morgen, og det vil muligens gi et vindu til å dra til hovedcampen på Antarktis. Men de må fortsatt komme seg tilbake til Chile før reisen hjem virkelig er et faktum. Det er varmt på dagen og ca -16c om natten. Stemningen er fortsatt god, men alle håper på flyfrakt i morgen.

– Vi er ca 35 personer i base camp hvor alle er vant til dette. Så vi fyller dagene med avslapping og sosialisering. Saksofonen har vært et sentralt element i det. Matrasjonene holder fortsatt noen dager til, men vi må virkelig komme oss ut snart, sier Håkon William Skog Erlandsen.


Håkon W. Skog Erlandsen kommer tilbake til sivilisasjonen etter 15 dager på isen


13. januar – Tilbake til sivilisasjonen!

Dag 13 på isen var ikke noe særlig å skrive hjem om for Håkon skog Erlandsen. Været var på ingen måte samarbeidsvillig, og dagen ble brukt til å stirre i teltduken og spise sjokolade. Den fjortende dagen, derimot, skjer det noe, forteller Håkon Jazzathlete.

– På natten inn mot vårt fjortende døgn på isen skjer det noe. En liten bris drar tåken bort fra landingsstripen på isbreen vi sov på, og det blir et nydelig dagslys i flott sol. Vi stod opp tidlig for å sitte klar ved walkie talkie om oppdateringer på eventuelle fly som kunne hente oss; Yes, it’s happening’’, hørte vi fra en walkie. Vi pakket leir og stilte oss klare som små barn på første skoledag. Lyden av en twinturbo kom nært, det landet og vi hoppet på.

Endelig ble det fortgang der følget reiste til Union Glacier, logistikk-basen på Antarktis. Der ventet et russisk transportfly som tok dem tilbake til Chile og Punta Arenas.

– Endelig tilbake til sivilisasjon! Har akkurat dusjet for første gang siden julaften. Nå skal jeg bestille nye billetter hjem siden vi mistet våre originale pga. været. Så skal jeg ringe mamma, tror hun er spent på oppdatering fra sin lille solbrente ekspedisjonist. Antarktis var vanvittig herlig. Det bød på utfordringer og medvind, solskinn og vind. Jeg sitter litt stum for øyeblikket, men svært fornøyd og takknemlig.

Starten på 2020 ble bra for vår helgelending og eventyrer. Lokalbanken vil definitivt høre mer fra denne karen, og tenker at han kan være med å inspirere både gamle og unge til å nå sine mål.

Vis kommentarfelt

Personvernvilkår

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.