Hanne Nordgaard, Helgeland Sparebank

Scener fra et hjemmekontor

Scener fra et hjemmekontor er som selve livet, både på jobben og i privatlivet: Noe går godt og andre ting er mer utfordrende. Hva kan vi lære av hjemmekontor til hverdags og til neste krise?

Kronikk skrevet av Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank


Med koronadugnad for å hindre smittespredning og smittevernstiltak fra myndighetene kom hjemmekontoret byksende over det norske næringslivet som den kjente julekvelden på kjærringa. Fra å være et frynsegode noen hadde forhandlet seg frem til, ble hjemmekontor noe mange nå ble pålagt; «fra mandag skal du skal jobbe hjemmefra og får ikke komme på jobben». Hvordan gikk dette egentlig for de mange som ble koronabortvist fra arbeidsplassen?

Arbeidsro

For noen arbeidstakere ble dette en kjempegod løsning. De hadde allerede egnet kontormøbel hjemme, grei PC-skjerm, Wi-Fi som fungerte, en dør å lukke og arbeidsoppgaver som egnet seg for hjemmekontoret. Egentlig deilig å få lov til å jobbe uforstyrret hjemmefra, med effektive Teams/skypemøter uten for mye utenomsnakk og med fullstendig fravær av sosiale kollegaer som absolutt skal fortelle om hva de gjorde i går. For ikke å snakke om å slippe å ha sjefen hengende over nakken hele tiden. Arbeidsro!

Jeg hørte en historie om en nyansatt i en IT-bedrift. Han ble intervjuet pr Facetime, ansatt pr e-post, fikk arbeidsoppgaver tilsendt digitalt og kommuniserte med lederen og kollegaene sine på Teams. Han jobbet i bedriften i 3 mnd før han i det hele tatt var innom kontoret sitt eller møtte en eneste kollega fysisk. Det gikk helt utmerket.

Ensomhet

For andre ble dette krevende. Veldig krevende. Sofaen som arbeidssted med laptopen på fanget gjorde ryggen vond. Mye småspising, dårlig vær og stengte treningssentre gjorde den planlagte sommerkroppen-20 om noe ganske annet. Balansen mellom å være arbeidstaker for bedriften, lærer for 1. klassingen, rektor for 8. klassingen og inspirator for den permitterte samboeren ble for mange bare rot. I tillegg var det jo ikke lov til å gå på besøk til hverken slekt eller venner. Leiligheta ble etter hvert ganske trang for mange.

Kaos, utilstrekkelighet og rot var en scene fra hjemmekontoret. En annen scene fra hjemmekontoret ble ensomhet. Mellomrom arkitekturpsykologi as har kartlagt hvordan ansatte i Helgeland Sparebank og andre norske arbeidsplasser (til sammen 839 personer) hadde det på hjemmekontoret sitt; 92 % av de spurte savnet det sosiale fellesskapet på jobben og 69 % syntes dagene ble ensformige. 50 % svarte at de i større grad enn før følte seg ensomme.

Disse svarene viser hvor viktig det er for oss å tilhøre et sosialt fellesskap; det å treffe og samhandle med andre mennesker er en nødvendig dimensjon i livene våre. For å bøte på mangelen av det å fysisk møtes på jobb ble det på noen arbeidsplasser arrangert Teams/Skype-lunsjer hvor kollegaer spiste sammen, eller fredagskaffen ble tatt på Facetime.

Økt effektivitet

Mens noen opplevde frustrasjon, frykt og usikkerhet opplevde andre bedre konsentrasjon, mer ro, mer effektivitet og bedre balanse i livet. Mange fikk over natten en bratt læringskurve i digitale verktøy for samhandling, planlegging og deling av dokumenter/arbeid. Dersom vi tar dette med oss inn i den normaliserte arbeidshverdagen, vil flere arbeidstakere enn tidligere få en strukturert arbeidsdag og bedrifter vil merke økt effektivitet som følge av Covid-19.

Spontanitet, koordinering og erfaringsutveksling ble imidlertid vanskeligere å få til når mange satt spredt på hjemmekontorene rundt omkring. Det ble med hjemmekontor høyere terskel for å spørre om hjelp, og lederen ble av noen oppfattet å være mer fraværende.

Det å lede ansatte som var på hjemmekontor ble en ny og annerledes oppgave for mange ledere. Her var det mye upløyd mark og mye usikkerhet: Hvordan skulle disse ansatte følges opp? Hva er det ok å forvente i forhold til effektivitet? Når passet det å ringe når du visste at det var både skolebarn, hunder og ektefeller som også var hjemme? Leder følte kanskje at han/hun brøt seg inn i privatlivet til medarbeideren. Hvordan kunne leder vite at den ansatte faktisk jobbet der hjemme? Mye handlet om hvor sterk relasjonen mellom leder og medarbeider var før krisen, om hvor flink leder og medarbeider hadde vært på forventningsavklaring seg imellom før hjemmekontoret var et faktum. Der relasjonen var god og forventingene avklart ble dette som regel veldig greit å håndtere både for leder og medarbeider.

Men hvordan gikk det?

Ifølge analysen fra Mellomrom arkitekturpsykologi er ansatte på hjemmekontor mer produktive og trives bedre dersom de har arbeidsoppgaver som er enkle å utføre fra hjemmekontor, inneklimaet er bra, det er lite konflikt mellom krav fra familie og arbeid, de synes hjemmekontoret legger godt til rette for skjermet arbeid (konsentrert arbeid, konfidensielt arbeid, og digitale møter), de synes hjemmekontoret er attraktivt, de opplever møter som mer effektive enn før, de synes det er lett å ha sosial kontakt med kollegaer via digitale kanaler, de bruker teknikker for å jobbe produktivt og fokusert (apper, huskelister, tidsur, osv), og de ikke er altfor stresset og overveldet av situasjonen.

Nå er vi forhåpentligvis her i Norge snart ferdige med Covid-19 og det den førte med seg, men hvor lang tid tar det før ny pandemi må håndteres? Det er nå tid for å evaluere tiltak, justere beredskapsplaner og utarbeide policyer for smittereduserende tiltak – herunder hjemmekontor.

Så før dere tar sommerferie på arbeidsplassen din, kan det være en god ide å ta en evaluering av hvordan Covid-19 traff dere. Om ikke annet – så for å være bedre forberedt neste gang….

 Ha en god og smittefri sommer!

Vis kommentarfelt

Personvernvilkår

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.